Forskjellen mellom proporsjonsekstrakt og innholdsekstrakt
Legg igjen en beskjed
De to er også forskjellige i deteksjonsmetoder, bruksmetoder og rusinnhold.
1. Deteksjonsmetode: Påvisning av proporsjonale ekstrakter bruker vanligvis tynn - lagkromatografi (TLC) for kvalitativ deteksjon, mens kvaliteten på innholdsekstrakter må evalueres gjennom spesifikke innholdsbestemmelsesmetoder.
2. Bruk: proporsjonale ekstrakter brukes ofte i produksjon, for eksempel formelutvikling i bransjer som mat, legemidler og kosmetikk, for å utvikle spesifikke egenskaper til produkter. Og innholdsekstrakter er mer egnet for spesifikk vitenskapelig forskning, for eksempel farmakologi, biologi eller kjemi, for å studere mekanismen eller effekten av spesifikke komponenter.
3. Materialinnhold: proporsjonale ekstrakter kan ikke oppdage spesifikke innholdskomponenter, og deres materialinnhold blir trukket ut fra råvarer basert på faste forhold. Og innholdsekstraktet fokuserer på innholdet i spesifikke komponenter, for eksempel kan noen planteekstrakter hovedsakelig inneholde flavonoider eller polyfenoler, og bestemmelsen av innholdet kan evaluere kvaliteten på ekstraktet.
Ved å ta roseekstrakt som eksempel, vil forskjellene i proporsjoner og innhold i ekstraktet bli forklart i detalj.
Proporsjonal ekstraksjon: Hvis vi trekker ut roser i et forhold på 5: 1, betyr dette at bruk av 5 kilo rose råvarer kan trekke ut 1 kilo ekstrakt. Denne ekstraksjonsmetoden fokuserer hovedsakelig på utbytteforholdet til ekstraktet, uten å være spesielt oppmerksom på innholdet i spesifikke komponenter i ekstraktet.
Innholdsekstraksjon: Hvis vi ønsker å trekke ut spesifikke komponenter fra roser, for eksempel flavonoider, og ønsker å øke innholdet til 5%, må vi bruke innholdsekstraksjon. Dette betyr at passende løsningsmidler og metoder må brukes for å rense flavonoider i roser til 5%. Denne ekstraksjonsmetoden fokuserer hovedsakelig på innholdet i spesifikke komponenter i ekstraktet.
Så hovedforskjellen mellom proporsjonsekstraksjon og innholdsutvinning er at førstnevnte fokuserer på andelen råvarer og produkter, mens sistnevnte fokuserer på innholdet i spesifikke ingredienser i produktet.
